Der var de endelig- tett oppunder et minifjell i hagen.
For et syn.
Fjordårets blomster får enda være som de er. Syns de har sin sjarm også. Dessuten er jeg ikke alltid like sikker på hva som er ett-årig og hva som er flerårig, så her lever altså håpet.
Mens jeg rusler rundt i hagen kommer et lite "flash-back" fra oppdagelsesturer i barndommen. Jeg tenker, kanskje litt sentimentalt, på hvordan barn finner noe fantastisk, magisk og spennende hvorsomhelst. Og nettopp da løfter jeg blikket og ser to øyne som stirrer ut av gammelt gress, løv og kvister. Den magiske naturen skremmer nesten vettet av meg et øyeblikk.
Og forklaringen?
Sakte demret det. Hm. Ungene hiver mye rart rundtom, men denne fjernstyrte marihønen (!) var det faktisk jeg som en gang i høst heiv etter en nabokatt som holdt oss våkne... Den var ødelagt og det beste jeg fant der og da. Nå har den et fint, lite sted i en skråning og der skal den få være. Kanskje den dukker opp hver vår sammen med snøklokkene. Før alt det andre vokser opp.
Til slutt et bilde fra bare tre uker siden. Da så det ut som om våren aldri skulle komme. Nå er snøen borte og første kaffikopp på benken er drukket, i solskinn som varmet bittebittelitt.
Min giveaway skulle være feiring av 1000 besøkende, men allerede i dag passerte telleren 2000 og giveawayen har ikke trekning før 13. april (altfor lang frist, men for sent å endre nå). Gøy! Da er det bare en ting å gjøre. Men det får vente til i morgen...
I ettermiddag ville mellomstegutt, etter hellig løfte om tyggis, stå modell for siste Gyntherskjorte. Da er det bare å stå klar med kamera, løfte gutten oppå stuebordet og knipse fort. For tre-fire sekunder er hva man får. Det litt uvanlige i dag var det at modellen likte skjorten og særlig knappen SÅ veldig godt at selve klesplagget rett og slett kommer litt i skyggen av knappe-undersøkelse og lykkelig vifting med armene. Men, det kunne absolutt vært verre. Så ble størrelsen bekreftet- 2 år stemte med virkeligheten. Og den gikk greit over hodet- alltids greit å vite. Modellen ble sint da skjorten skulle av og det er også et fint kompliment. Denne skjorten var ikke til gutten min (han har nettopp fått en) så da måtte den raskt av for det er jo også et tidsspørsmål før det skjer noe som lager flekker. Vel, vel. Jeg tenkte først at bildene var mislykket, men om man vinkler det over i entusiasmen så ble de litt fine og.
