Jeg ble sittende lenge i går kveld og lese syblogg-innlegg ang:
- det å bli inspirert kontra det å stjele ideer.
- det å finne på noe helt nytt kontra det å konstruere egne mønster basert på for eksempel gamle minner og fotografier.
- reglene som gjelder det å bruke mønstre fra bøker og blader til å sy noe man siden selger.
- hvordan (noen) sy-bloggere (og andre) med kapitalistiske motiver har bidratt til mindre respekt for / og kreditering av - den genuine ide.
Jeg ser at jeg trenger å sette meg inn i regler rundt opphavsrett for mønstre og salg. Det jeg har lagt ut på Polkadott Marked er ting jeg har hatt lyst til å sy, uten at jeg eller noen jeg kjenner trenger det. Med tre små og full jobb blir dette kun en hobby. Med litt salg kan jeg få noen av utgiftene dekket. Går min hobby i null, skal jeg være fornøyd. Så langt har denne høsten vært preget av gjenoppdagingen av sy-glede + den fantstiske sy-blogverden. Med de siste dagers diskusjoner rundt opphavsrett til mønstre og ideer kom det kanskje inn litt alvor, men det får man tåle..?
Om man bare skulle solgt det man har funnet opp helt fra grunnen, måtte man nesten satset på nese-varmere eller noe sånt. Noen klesplagg, som Spencer-kjolen, finnes i alle mønsterbøker uten at den ene har kopiert den andre. Det er en gammel, god og enkel kjolemodell. Den Spencer-modellen jeg er mest fornøyd med (
se hjertekjolen) er basert på: et gratis-mønster fra Burda-nettsiden, som jeg igjen måtte endre mye på for å i det hele tatt få den på et barn. Bla: mye videre åpninger til armene. Etter hvert laget jeg modellen mer utsvinget, for at den skulle skille seg litt fra alle andre Spencer-kjoler rundt på sybloggene. Nå er det vel ikke noe som er igjen etter det oppbrinnelige mønsteret, annet enn ideen og de utrolig søte, runde lommene. Men- ikke vet jeg om dette kvalifiserer til at jeg kan kalle mønsteret mitt eget. Jeg oppfant ikke Spencer-kjolen, heller ikke ideen om lommene (som forsåvidt går igjen på mange 60-talls/ space-age- kjoler). Hva tror dere? Hvor store endringer skal til før man selv har rettighetene til mønsteret?
Når det gjelder å stjele ideer, så er det utrolig komplisert. En av de fantastisk fine tingene med blogger er jo at man blir inspirert. Inspirert betyr, mener jeg: at man ser en ting- og dette gir deg lyst til å
lage noe - gjerne noe helt annet. F.eks: man ser et bilde av et strikkeskjerf med en uvanlig fargekombinasjon og man syr en bukse med disse fargekombinasjonene. Man kopierer ikke ned til hver minste detalj andre sine kombinasjoner av mønster, stoffer, knapper, bånd. Man lager sin egen kombinasjon. Om det er ideer som faktisk ikke lar seg endre særlig mye, så oppgir man inspirasjons-kilden, syns jeg. Som
en annen blogger nevnte, så hadde hun en gutt som likte godt dinosaurer. Hun tenkte å lage et klesplagg med en dinosaur-applikasjon. Etterhvert så hun at flere andre sy-bloggere hadde kommet på samme ideen og hun
lot derfor være. Sånn kan også blogg-verden fungere. "Omvendt inspirasjon." Jeg syns dådyr-applikasjoner er fantastisk nydelige, men de er jo overalt nå... Kanskje jeg gjør det allikevel, men da må jeg finne min egen dådyr-figur, ellers er det jo ikke GØY?
Litt oppfinnsom, men ikke unik: jeg begynte å sy
pil-i-hjertet-applikasjoner i høst. Syns det var et bra og litt tøffere alternativ til "bare" et hjerte. Inspirasjon: tatoveringer. Om noen andre gjør det samme, så vil jeg kanskje lure på om de har vært på min sy-blogg. Samtidig er det helt sikkert noen som har laget en slik applikasjon før. Det er mildt sagt ikke meg som fant på pil-i-hjertet-symbolet.
Til slutt: Jeg ser at mange vurderer å slutte med blogging på grunn av at diskusjonene rundt plagiat/ inspirasjon har blitt så ubehagelige. Bla har
en syblogger urettmessig blitt kritisert i et helt annet nettforum uten å ha blitt kontaktet for å få mulighet til å fortelle sin versjon. Tilfeldigvis ble hun oppmerksom på dette. Dette er utrolig synd. Samtidig har blant annet dette blitt utgangspunkt for en viktig diskusjon som forhåpentligvis "renser luften litt" i sy-blogg-verden. En klar konklusjon rundt grensene for inspirasjon vil man jo aldri komme fram til. Dette går mye på hver enkelt sin opplevelse av egenart, stolthet. Og
noen kommer alltid til å kopiere uhemmet, på diverse områder i livet, sånn er det bare. Jeg håper alle fortsetter å blogge for det har vært så gøy å se hva andre lager! Noen er mer oppfinnsomme enn andre, men alle har vel perioder der man er mer eller mindre oppfinnsomme. Noen ganger er det fint å skape noe, uten at det er så utrolig nytenkenede og.
Jaja, da ble det mye tekst i dag. Håper noen tok seg tid til å lese alt dette. I så fall: jeg er veldig interessert i å høre hva andre tenker om dette! Og om det finnes noen som vet hva som kvalifiserer til at man kalle et mønster 'sitt eget' - gi en lyd. Jeg kommer selv til å undersøke dette, og jeg vil ta kontakt med for eksempel de som står bak boka 'Barn igjen', siden jeg har lagt ut for salg noen klær hvor deres mønster er brukt.
Godt nyttår til alle som er innom bloggen! 
